Tirsdag

Tirsdag er egentlig en temmelig behagelig og fin dag. Hele høsten begynte vi dagen klokka åtte med en engelsktime i 3C sammen med Amanda, men etter jul har timeplanen blitt endra og det nye tidspunktet passet ikke oss. Så vi begynner dagen en time seinere istedenfor. Da planlegger Einar og jeg ukas undervisning på College Protestant. Dette tar etpartre timer (alt avhengig av hvor kreative vi er/orker å være), og etterpå stikker jeg ned på biblioteket på Den Norske Skolen. Jeg er nemlig bibliotekar her! Hehe…det var jo det jeg drømte om å bli da jeg var yngre, så litt rart å faktisk jobbe litt med det her. I høst vaska jeg alle bøkene, og det var litt av et arbeid (biblioteket er stort!). Men de siste månedene registrerer jeg litt bøker, rydder og setter på plass i hyllene. Det er ikke veldig mye arbeid, men greit å ha noe å gjøre som ikke må planlegges på forhånd! Jeg er her stort sett fram til middag.

Etter middag er det middagshvil (naturligvis), før vi har lekeklubb med de hvite barna på stasjonen klokka halv fire. Her lager vi ting, bader i bassenget eller leker. Morsomt! Klokka seks har vi en times franskundervisning, og det er offisielt siste programpost for dagen. I løpet av kvelden pleier Astrid Katrine og jeg å planlegge undervisningen på Kvinnesenteret, og ble ikke Einar og jeg ferdig tidligere på dagen pleier vi å ta siste rest på kvelden.

Piknik ved Tellofossen

Etter sju måneder i Kamerun har jeg endelig fått somlet meg til å leke turist i eget omegn. Jeg har endelig sett Tellofossen! Nordmenn i Kamerun har et temmelig lidenskapelig forhold til denne fossen, men selv har jeg altså drøyet opplevelsen litt. Jeg er da oppvokst i Norge og har tilbrakt de fleste somrene i bil i fjellet - og har da virkelig sett min andel av flotte, norske fosser. Og hvordan kunne en foss i Kameurn måle seg med fossene i den norske fjellheimen? Men nå biter jeg i det sure eplet, og konstaterer at Tellofossen virkelig er en opplevelse. Den var flott! Bilder yter ikke full rettferdighet til det mektige skuet det faktisk er å komme ned fra bilen og inn i den grottelignende jungelen med fossen dundrende ned fra fjellplatået. Ja - det kan ikke beskrives. Ta turen til Kamerun og se selv!

Kristian med bursdagskaka. Vi fikk ikke tent lysene pga vinden...

Anledningen var Kristians 16-årsdag. Vi inviterte på bursdagspiknik med fylte horn, sjokoladekake og popcorn. For anledningen fikk vi til og med låne en bil som starter når vi vil den skal starte, og som har håndbrekk. Og bare det var jo en opplevelse i seg selv.

Astrid og meg

Middagsbesøk

Bernatte, mannen Raphael og sønnen Moses

Her en dag i forrige uke inviterte vi jenter i Solbu Bernatte og familien hennes på middag. Bernatte og Raphael er to utrolig hyggelige mennesker, og praten fløt overraskende lett rundt middagsbordet! I mangel på personlig lyst på norsk mat, serverte vi pitabrød med tacokrydret kjøttdeig. Nydelig, om så skal sies selv. Kameruneserne spiste også, selv om det ikke vites om det var av høflighet eller fordi de faktisk likte maten.

Tatt med selvutløser...det beste vi fikk til

Regn!

Etter over fem måneders tørke og ikke minst en uutholdelig varm formiddag, ble himmelen plutselig svart og regnet bøttet ned. Einar og jeg hadde i pausen på College Protestant gått hjem for å drikke vann; svetten rant og varmen var temmelig ubehagelig. Klokka halv ett tok vi fatt på skoleveien igjen – og da strømmet regnet plutselig ned. Skybrudd. Virkelig godt pøsregn. Tordenet drønnet, klærne og håret ble gjennomvåte og sminken rant. Deilig!

Klissvåte og i strålende humør entret vi 5A, til stor jubel fra elevene. Våte lærere er ikke et daglig syn på ColProt! Toppen av kransekaka var da ei av jentene kom med et håndkle og begynte å tørke de bare armene og ansiktet mitt. Jubelen steg enda mer. Da jenta deretter gikk til Einar for å tørke ham, brøt klasen – inkludert Einar og meg – ut i et latterbrøl. Ingen tvil om at å få tørke Einar i ansiktet er en stor drøm for småripsene på ColProt!

Regn kan virkelig gjøre underverker med en trøtt og lite spennende torsdag!

Jentetur til Extreme Nord

Flotte fjellformasjoner i Rhoumsiki

Gutta hadde andre ting å gjøre, men det hindret ikke oss tre jenter å dra på fire dagers tur alene – til Maroua, Rhoumsiki og Wasa. Vi tok buss til Maroua lørdag morgen (en åtte timers lang busstur), og søndag leide vi bil m/sjåfør som kjørte oss først til Rhoumsiki og deretter til Wasa. Mandag morgen var vi på safari i Wasa nasjonalpark, før vi satte kursen mot Maroua igjen. I Maroua shoppa vi om ettermiddagen (som jenter bør gjøre på ferie), og tirsdag morgen gikk bussen tilbake til Ngaoundéré.

Ferien i to ord: helt fantastisk! Alt gikk som smurt; ingen ble syke, opplegget til turoperatøren vi benyttet oss av var strålende - ikke venta vi en time noe sted (svært u-afrikansk!) og ikke ble vi utslitt av for mye program - maten var god, temperaturen var ikke uutholdelig høy, kupp ble gjort på artisanaet (souvenirmarkedet) i Maroua, vi så elefanter og sjiraffer, vi fikk ha vinduer åpne i bussen (tross en nogen yppen sidemann på bussturen hjemover: tre jenter som kjefta på norsk til ham gjorde at vi fikk det som vi ville), ingen ble uvenner og stemningen var på topp hele turen. Alle ferier burde være som denne!

Lunsj i nasjonalparken. Ved den lille dammen i bakgrunnen kom det sjiraffer og drakk vann. Føltes temmelig eksotisk!

På taket av bilen for å se på elefanter!

I finstasen

Debatt og underholdning på kvinnedagen

Mandag

Jeg tenkte jeg skulle bruke litt tid framover på å beskrive ei vanlig uke, dag for dag, her på misjonsstasjonen i Ngaoundéré. Hverdagslivet mitt her synes kanskje ikke så spennende for meg, men dere der hjemme er jo ikke akkurat oppdatert på de daglige hendelsene her i Kamerun.

Mandag er fridagen vår. Med ”vår” mener jeg oss fem ungdommer; Kari Helene, Astrid Katrine, Tor Marius, Einar og meg. Dagen begynner omtrent samtidig som når jeg er på jobb, er stort sett oppe mellom sju og åtte. Hele stasjonen våkner til liv da, kokka kommer i hus…det er ikke lett å ligge og sove så mye lenger. Etter en god frokost (har fått masse godt, norsk pålegg, så frokosten er virkelig god for tida!), ”rømmer” jeg huset. Av en eller annen grunn føles det ikke så godt å sitte og sløve en dag inne i huset når kokka styrer rundt og lager mat, vasker og stryker klær, og vasker hus. Shoppingturer i byen, bading og soling i bassenget, turer på internett eller være med venner er vanlige gjøremål på fridagen vår. Frister ingenting av det, setter jeg meg av og til ned på biblioteket for å lese der.

Klokka ett er det middag. Middagen er alltid på denne tida for oss nordmenn her i Kamerun, for da rekker kokka å vaske opp før hun går for dagen. Huff, blir litt av en overgang å komme hjem og gjøre alt husarbeid selv..! Kokka vår lager ordentlig norsk mat. Stekt fisk, stekt kjøtt, poteter, brun saus…og jeg innrømmer at jeg er temmelig lei. Skulle gitt mye for å få klare å overtale henne til å lage kamerunsk mat eller noe litt spenstigere ”norsk” mat som pitabrød, pastaretter, pizza, kyllingsalater eller noe i den duren. Jaja, trøsten min er at brødet er godt.

Etter middag sover vi middag. Ser kanskje en episode av Sex og Singelliv, Band of Brothers eller Grey’s Anatomy. I tre-firetida hender det vi jenter stikker ned på fotballbanen. Ikke for å spille selv, naturligvis, men for å se på guttene som spiller. Fotballbanen ligger en hundre meter fra huset vårt, og hver mandag og torsdag er det de unge guttene sin tur til å låne banen. Ekstra kuriositet: lagene har ikke lagtrøyer, så det ene laget spiller i bar overkropp for å holde spillerne fra hverandre. Vil ikke påstå at dette holder jentene borte fra banen! Hvor mye vi egentlig får med oss av selve fotballspillet er et godt spørsmål…praten flyter og i tillegg til fotballspillerne er det også mye annet artig å kikke på. Fotballbanen ligger midt inne på området, og alt som skjer på stasjonen får man med seg fra steinen hvor vi sitter.
Dersom vi ikke ser fotballkamp eller er opptatt av andre ting, er vi med på ”jenteturen” som finner sted hver mandag klokka fem. Da går vi en tre kvarters tid sånn at vi blir gode og varme – og føler oss ufattelig spreke og veltrente etterpå.

Mørket faller for tida på i halv sju-sjutida. Da er det ikke stort å finne på her. Vi kan gå på besøk til hverandre, sitte på internett (dersom det virker), se film, lese… Stasjonen tømmes for folk som ikke hører til her klokka seks, og etter da er det heller ikke hundre prosent trygt – i hvert fall ikke for oss jenter – å bevege seg utenfor murene. Vi går til sengs mellom ti og elleve. Da er vi utslitt av varmen og det utrolig høye tempoet på fridagen.

Fortsettelse følger!

En helg i mars

Snart kan jeg begynne å holde nedtelling til jeg må reise fra Kamerun. Og tro meg – det er ingen gledelig nedtelling! Dagene går så fort nå, at jeg knapt registrerer at februar har både kommet og gått. Noe av grunnen er naturligvis besøket jeg hadde av mor, far og Elisabeth, men det alene har umulig hele skylden. Jeg trives rett og slett veldig godt, og tiden jeg bruker bak pc-skjermen blir dessverre tilsvarende mindre.

De siste dagene har vært særskilt begivenhetsrike. Torsdag var det kvinnedagen, noe som ble feiret godt og grundig her i landet. Paradetog, taler, dansing, festing og debatter. Og naturligvis nye klær i årets kvinnedagsstoff. Bilde(r) kommer seinere!

Lørdag skulle bli en travel dag. Einar og jeg var tidlig oppe, og møtte på College Protestant klokka kvart over sju om morgenen. Vi skulle for første gang sitte ”tentamensvakter” for de eldste elevene. Dette er noe som foregår på lørdagene, for de kan jo ikke kutte ut vanlig skolegang for å ha prøver. Vi satt prøvevakt for 1e og 3e, de hadde matte- tysk- og naturfagsprøver. Timene gikk skrekkelig seint, ikke særlig morsomt å sitte og stirre ut i lufta i fire timer! Men jammen var ikke elevene snille, og respekterte oss faktisk. Akkurat det hadde jeg vært litt bekymra for, siden flere av elevene - spesielt i 1e - er like gamle som meg.

Planen var videre at jeg skulle skynde meg hjem etter jobb, og så skulle Astrid Katrine, Kari Helene og jeg se den norske Melodi Grand Prix-finalen som jeg far hadde med til meg. Alt var planlagt, Finn Ove skulle låne bort prosjektor, vi skulle låne høyttalere av guttene, jentene skulle lage til pizza, og jeg skulle sprette en av de dyrebare bamsemumsposene mine. Men naturligvis gikk ikke ting helt som planlagt – da vi verken hadde vann eller strøm på lørdag. Uten strøm er det som kjent vanskelig å bruke prosjektor! I stedet for ble vi sittende og gjøre virkelig ingenting hele dagen. Uten vann kunne vi ikke bruke bassenget (man må jo dusje før man bader), det var altfor varmt til å gå tur, internett virket ikke, det er grenser for hvor lenge pc-en virker uten strøm, ikke kunne vi høre musikk, innendørs var det litt for mørkt til å lese – og det var ikke snakk om å lese ute i varmen. Så da satt vi der…

Heldigvis kom strømmen tilbake på ettermiddagen slik at vi kunne gå i gang med neste programpost. Vi hadde nemlig invitert den norske ungdommen, de tre amerikanske barna samt en kameruneser på filmkveld. Drømmen om Narnia; Løven, heksa og klesskapet var kveldens underholdning. Det var første gang vi jenter har invitert til fest, så det hadde ikke skortet på planleggingen. Problemet var da altså manglende vann og strøm, og det førte til litt hastverksarbeid på slutten. Med fem ”voksne” gutter på gjestelista, var vi litt bekymra for å gå tom for godsaker! Men ting ble vellykka, filmen falt i smak hos alle fra ni til 26 år, og boller, brus, peanøtter og kaker fantes i overflod.

Rett etter kirketid i dag (søndag) gikk vi jenter i gang med å gjennomføre gårsdagens program. Pizza ble bakt, og Melodi Grand Prix ble sett – på storskjerm. Det kunne ikke måle seg med å faktisk være i Spektrum (naturlig nok, Gunn-Bente!), men litt av den gode gp-stemningen kom utrolig nok allikevel. Sammen med brus og kakerester ble med andre ord også søndagen en fest! Etter at Guri hadde sunget sin sang for siste gang, gikk vi raskt i gang med Elizabethtown (filmen med Orlando Bloom og Kirsten Dunst). Måtte jo benytte oss av prosjektoren til fulle når vi først hadde rigget utstyret opp!

Nå er kjøkkenet bomba, støvteppet ligger tykt på gulv og bord - og vi har fremdeles ikke vann. Ergo ikke sannsynlig at oppvasken blir gjort med det første..