Mandag

Jeg tenkte jeg skulle bruke litt tid framover på å beskrive ei vanlig uke, dag for dag, her på misjonsstasjonen i Ngaoundéré. Hverdagslivet mitt her synes kanskje ikke så spennende for meg, men dere der hjemme er jo ikke akkurat oppdatert på de daglige hendelsene her i Kamerun.

Mandag er fridagen vår. Med ”vår” mener jeg oss fem ungdommer; Kari Helene, Astrid Katrine, Tor Marius, Einar og meg. Dagen begynner omtrent samtidig som når jeg er på jobb, er stort sett oppe mellom sju og åtte. Hele stasjonen våkner til liv da, kokka kommer i hus…det er ikke lett å ligge og sove så mye lenger. Etter en god frokost (har fått masse godt, norsk pålegg, så frokosten er virkelig god for tida!), ”rømmer” jeg huset. Av en eller annen grunn føles det ikke så godt å sitte og sløve en dag inne i huset når kokka styrer rundt og lager mat, vasker og stryker klær, og vasker hus. Shoppingturer i byen, bading og soling i bassenget, turer på internett eller være med venner er vanlige gjøremål på fridagen vår. Frister ingenting av det, setter jeg meg av og til ned på biblioteket for å lese der.

Klokka ett er det middag. Middagen er alltid på denne tida for oss nordmenn her i Kamerun, for da rekker kokka å vaske opp før hun går for dagen. Huff, blir litt av en overgang å komme hjem og gjøre alt husarbeid selv..! Kokka vår lager ordentlig norsk mat. Stekt fisk, stekt kjøtt, poteter, brun saus…og jeg innrømmer at jeg er temmelig lei. Skulle gitt mye for å få klare å overtale henne til å lage kamerunsk mat eller noe litt spenstigere ”norsk” mat som pitabrød, pastaretter, pizza, kyllingsalater eller noe i den duren. Jaja, trøsten min er at brødet er godt.

Etter middag sover vi middag. Ser kanskje en episode av Sex og Singelliv, Band of Brothers eller Grey’s Anatomy. I tre-firetida hender det vi jenter stikker ned på fotballbanen. Ikke for å spille selv, naturligvis, men for å se på guttene som spiller. Fotballbanen ligger en hundre meter fra huset vårt, og hver mandag og torsdag er det de unge guttene sin tur til å låne banen. Ekstra kuriositet: lagene har ikke lagtrøyer, så det ene laget spiller i bar overkropp for å holde spillerne fra hverandre. Vil ikke påstå at dette holder jentene borte fra banen! Hvor mye vi egentlig får med oss av selve fotballspillet er et godt spørsmål…praten flyter og i tillegg til fotballspillerne er det også mye annet artig å kikke på. Fotballbanen ligger midt inne på området, og alt som skjer på stasjonen får man med seg fra steinen hvor vi sitter.
Dersom vi ikke ser fotballkamp eller er opptatt av andre ting, er vi med på ”jenteturen” som finner sted hver mandag klokka fem. Da går vi en tre kvarters tid sånn at vi blir gode og varme – og føler oss ufattelig spreke og veltrente etterpå.

Mørket faller for tida på i halv sju-sjutida. Da er det ikke stort å finne på her. Vi kan gå på besøk til hverandre, sitte på internett (dersom det virker), se film, lese… Stasjonen tømmes for folk som ikke hører til her klokka seks, og etter da er det heller ikke hundre prosent trygt – i hvert fall ikke for oss jenter – å bevege seg utenfor murene. Vi går til sengs mellom ti og elleve. Da er vi utslitt av varmen og det utrolig høye tempoet på fridagen.

Fortsettelse følger!