I Norge

Venner og bekjente har sendt meg noen fortvilte smser og mailer ang min ankomst til Norge. Jeg har jo ikke gitt beskjed noe sted at jeg har landet på norsk jord! Ikke på bloggen og ikke på facebook (hva gjorde man før teknologien tok oss?).

Men jeg er her altså. I full jobb, med sokker på beina og skjerf i halsen ( i hvert fall på nattskift...). Har jo hatt ei aldeles flott uke med sol og fint vær - mens andre har klaget over varmen, har jeg smilt stort og virkelig kost meg i behagelige temperaturer under 30 grader. Hadde rent glemt hvor godt det er med en kjølig bris! I dag derimot, da var det full påklednings da jeg gikk tur med hunden. Fleecegenser med vindstopper og tykk joggebukse var en nødvendighet i den iskalde vinden.

Ellers er det godt å kunne drikke vann fra springen, å slå på komfyren uten å slite med dårlige, kamerunesiske fyrstikker og å gå til frisøren igjen. Det er rart å kjøre bil med håndbrekk (har ikke tall på alle gangene jeg har glemt å løsne brekket før jeg gir gass!), det er uvant (og trist!) å ikke håndhilse på alle en møter og spør åssen det står til, og det er svært rart å ikke snakke fransk lenger.

Apropos fransken: jeg bestilte kaffe på flyplassen i Amsterdam på kamerunesisk-fransk - helt uten å tenke over det. Jeg fortsatte på fransk da jeg en halvtime seinere takka og bestilte te på flyet. Og da jeg ankom Sola, viste deg seg at bagasjen ikke hadde kommet. Jeg gikk bort til dama i skranken for å få hjelp til å finne den - og begynte å snakke på fransk til henne. Hadde aldri trodd jeg skulle bli så godt vant til fransk! Men det er bare når jeg snakker med fremmede at språket glipper på den måten. Ellers viser utenlandsoppholdet seg språklig sett kun i enkelte franske og fulanske gloser som innimellom sniker seg inn.

Og sånn ellers? Jeg vil tilbake til Kamerun. Tårene rant på tidligere nevnte fly fra Amsterdam. Det er fint å være på Haua igjen, men det hadde vært dobbelt så fint om jeg visste jeg kunne reise tilbake igjen etter sommeren.

Resten av sommeren blir jeg altså å finne på Haua, tilgjengelig på det gamle mobilnummeret mitt, hustelefonen til Risbakken og på mail. Med disse ordene erklærer jeg bloggen for død. Mercy! (Amerikansk-kamerunesisk-fransk for "merci"; takk)

Stemningsrapport: Leaving Cameroon

Det er lørdag kveld, og jeg har trosset svarte, ekle gresshopper som spretter rundt dørene for å kunne blogge en siste gang fra Kamerun. Koffertene er så godt som ferdigpakket - blant annet full av mange flotte gaver, gitt av mennesker som knapt har penger til nye klær til seg selv - og mitt store hus er nesten tømt. Tårer er felt, gode venner er sett for (kanskje) siste gang, og jeg flyter rundt i en rar boble av ufattelig tristhet over å forlate dette flotte landet, takknemlighetsfølelser over alt jeg har fått oppleve – samt en liten glede over å tenke på rundslikkinga jeg kommer til å få av hunden hjemme så snart jeg trør over dørstokken.

Toget fra Ngaoundéré går i morgen ettermiddag, og om alt går etter planen ankommer vi Yaoundé mandag morgen. Flyet til Europa går mandag kveld, tirsdag morgen har jeg flybytte i Paris og i Amsterdam før jeg lander på Sola halv tolv om formiddagen. Så snart kan et Kamerun-eventyr ta slutt!

Takk til alle dere som har fulgt meg dette året – som har kommentert på bloggen, sendt meg mailer og bedt for meg. Snart treffer jeg dere igjen!