Avskjed II

Et liv som ettåring i et fremmed land innebærer for mange avskjeder. Enkelt og greit. Tittelen på innlegget mitt heter ”avskjed II” – men det burde egentlig hete ”avskjed nummer sekshundreogfemtini”. Det føles i hvert fall sånn. Misjonsstasjonen har blitt tømt sakte, men sikkert de siste to månedene. Kirkebygger Helge, feriehusansvarlig Gerd, kirurg Jakob og bygningsingeniør Jan Martin dro alle hjem til Norge før påske. Haldingene dro hjem i påsken. Sykepleier og julevertinne Solbjørg rett etter. Kirkebyggerne Reinert og Svein reiste hjem til Norge for et par uker siden, sammen med barnebarn Kristian og kone Inger. I tillegg kommer alle besøk vi har hatt her. Avskjedene har vært mange, og det endatil før jeg har forlatt Ngaoundéré selv. Men det – forlatt Ngaoundéré – gjorde altså familien Askjer og min ettåringskollega Einar på fredag.

Tross frykt for å såre noen, må det innrømmes at avskjeden i dag var blant de tøffeste. Einar og jeg skal riktignok bo i samme by neste år, men avskjeden med Askjer-familien var en temmelig endelig avskjed. Sånt er rart å tenke på når man har bodd noen få hundre meter unna hverandre ett år og sett hverandre så godt som hver dag – men faktum er jo rett og slett at sjansene for å treffes igjen ikke er så veldig store. De reiste sammen med Einar til Frankrike for en måneds språkundervisning, og skal deretter tilbringe den korte sommeren i Norge før de reiser ut til Ngaoundéré igjen til to nye år i misjonens tjeneste.

Askjerfamilien har vært det faste holdepunktet, de som alltid kjente kulturen og språket litt bedre enn en selv, noen å rådføre seg med i situasjoner som kunne oppstå – men også svært gode venner å gå på restaurant med, drikke kaffe med, le med og prate med om alt mulig annet. Dere kommer til å bli savnet; Stine og Jan Erik med deres tre flotte gutter Gregor, Einar og Peder!

Og Einar – takk for samarbeidet! Ikke mer ColProt, ikke mer panisk planlegging for å prøve å få til en kreativ engelsktime. Undervisningen hadde ikke funket uten deg; så takk for din erfaring og gode lag med barn!

Her på misjonsstasjonen i Ngaoundéré er vi nå fem nordmenn. Det er lærer Annbjørg, representant Ranveig med sin evangelistmann Finn Ove, misjonærveteran Erik samt meg. Jammen er det tomt, gitt!