Mangosesong og facebook

Mango og facebook en del av livet her i Ngaoundéré for tida, så tenkte jeg skulle si noen få ord om begge deler;

Trender i cyperspace når litt treigere ut til oss her i broussen enn hva det gjør i alle andre deler av verden. De siste ukene (månedene?) har jeg jevnlig mottatt mailer fra venner og bekjente om at de har lagt meg til som venn i facebook…men jeg har liksom ikke hatt overskudd, tid eller internetthastighet som har tillatt meg å kikke nærmere på fenomenet. Men nå er jeg (endelig) tilkobla dette nettverket. Ingenting går kjapt her nede, men jeg klarer stort sett å legge til en venn eller å oppdatere profilen hver gang jeg er innom. Men når det er gjort har jeg ikke tålmodighet til å sitte lenger og vente på at sider skal åpne seg. Venner/kjente/perifere bekjente: det er bare å legge meg til som venn…det er lettere enn at jeg skal finne dere!

Har litt aggressive følelser for facebook; ser at potensialet for mange artige timer ligger gjemt et sted – det er bare så vanskelig å utnytte det til fulle her i Kamerun. Det er vel kanskje med andre ord internetthastigheten her nede jeg har aggressive følelser for!

Mangosesong, derimot! Namnam! Misjonsstasjonen er overfylt av digre mangotrær, men må innrømme at jeg inntar den litt late varianten. Hvorfor klatre i trær og risikere liv og lemmer (bokstavlig talt, faktisk – hvert år skader noen seg under mangoplukking!) når mangoselgerne kommer på døra til alle døgnets tider? Prisene varierer litt, alt fra ei knapp krone til opp mot halvannen…og jeg kjøper gjerne mango for tolv kroner (les: ei halv dagslønn for kokka vår) når jeg først kjøper. Og smaken! Åh…det er så godt at det virkelig ikke kan sammenlignes med den utvanna varianten man finner overprisa hjemme. Det sklir ned noen mangoer til dagen…og jeg må jo virkelig bare nyte det den stunda det varer.