Værforandringer
Et hyppig spørsmål i mailene jeg får fra Norge, er hvordan været her i Sør er. De fleste har fått med seg fra bloggen at det kom ei regnbøye her for noen uker siden, og folk lurer på om det nå regner hele tiden, om jeg fryser osv osv.
Da er det på plass med litt oppklaringer! For ja – regntiden har endelig kommet. Etter den første regnbøya i mars gikk det noen uker før regnet viste seg igjen; og det er ikke før etter at haldingene reiste at regnet har kommet sånn noenlunde regelmessig. Nå er det stort sett ei kraftig regnbøye hver dag. Regnbøyene er en deilig tid på dagen! Foreløpig pleier de å komme midt i middagshvilen min. Jeg liker å sitte på verandaen, lese ei bok og få med meg hele underholdningen. Først blir himmelen mørk. Så begynner det å blåse kraftig. Trærne svaier i vinden, og jeg hører de velkjente tappelydene fra bølgeblikktaket samt torden langt unna. Det blir kaldt. Så kommer pøsregnet. Det høljer ned, tordner og lyner – og i løpet av en halvtimes tid er det hele over. Det lukter friskt og godt og regn, og temperaturen er (forholdsvis) kjølig og behagelig resten av dagen. Og det gjør godt – for timene før et regnskyll er gjerne uutholdelig varme.
Ranveig (sjefsmisjonær) sa til meg i høst at tørketida, jo da, det er akkurat som vinteren hjemme i Norge. Alt dør, alt går i dvale; og naturen våkner ikke til liv igjen før etter det første regnskyllet. Da begynner våren! Jeg klarte ikke helt å skulle se likhetstrekk mellom en kald vinter i Norge og en uutholdelig varm tørketid her i Kamerun, men jammen ser jeg jo at hun (naturligvis) hadde rett. Jeg har skikkelig vårfølelse for tida, alt spirer og gror rundt oss…og mellom husene ligger det til og med et lysegrønt dryss av ferskt gress. Det begynner å bli så pent overalt nå!
Så noen småfilosofiske betraktninger, sånn helt på tampen. Jeg må innrømme at denne endringen fra tørketid til regntid fascinerer meg. Det er rart å ha hatt blå himmel og steikende sol hver bidige dag i fem måneder; og så plutselig en dag er himmelen full av skyer – og da er det slutt på den blå himmelen. Av en eller annen grunn føles dette mye rarere enn årstidene hjemme i Norge. Der er det riktignok sommer, høst, vinter eller vår – men når det er vinter kan det være rolig, det kan være vind, det kan regne, det kan snø, det kan sludde, det kan være sol, mildt eller sprengkaldt, eller blå himmel, sprengkaldt – ja, dere skjønner poenget. Her er det ingen variasjoner. I tørketida er det sol og blå himmel – i regntida regner det ikke nødvendigvis hele tiden, men det er i hvert fall slutt på den blå himmelen. Dersom nå det gav noen mening.
Ps: jeg har faktisk begynt å sove med dyne igjen nå. Dyne er virkelig en god og myk ting!
Da er det på plass med litt oppklaringer! For ja – regntiden har endelig kommet. Etter den første regnbøya i mars gikk det noen uker før regnet viste seg igjen; og det er ikke før etter at haldingene reiste at regnet har kommet sånn noenlunde regelmessig. Nå er det stort sett ei kraftig regnbøye hver dag. Regnbøyene er en deilig tid på dagen! Foreløpig pleier de å komme midt i middagshvilen min. Jeg liker å sitte på verandaen, lese ei bok og få med meg hele underholdningen. Først blir himmelen mørk. Så begynner det å blåse kraftig. Trærne svaier i vinden, og jeg hører de velkjente tappelydene fra bølgeblikktaket samt torden langt unna. Det blir kaldt. Så kommer pøsregnet. Det høljer ned, tordner og lyner – og i løpet av en halvtimes tid er det hele over. Det lukter friskt og godt og regn, og temperaturen er (forholdsvis) kjølig og behagelig resten av dagen. Og det gjør godt – for timene før et regnskyll er gjerne uutholdelig varme.
Ranveig (sjefsmisjonær) sa til meg i høst at tørketida, jo da, det er akkurat som vinteren hjemme i Norge. Alt dør, alt går i dvale; og naturen våkner ikke til liv igjen før etter det første regnskyllet. Da begynner våren! Jeg klarte ikke helt å skulle se likhetstrekk mellom en kald vinter i Norge og en uutholdelig varm tørketid her i Kamerun, men jammen ser jeg jo at hun (naturligvis) hadde rett. Jeg har skikkelig vårfølelse for tida, alt spirer og gror rundt oss…og mellom husene ligger det til og med et lysegrønt dryss av ferskt gress. Det begynner å bli så pent overalt nå!
Så noen småfilosofiske betraktninger, sånn helt på tampen. Jeg må innrømme at denne endringen fra tørketid til regntid fascinerer meg. Det er rart å ha hatt blå himmel og steikende sol hver bidige dag i fem måneder; og så plutselig en dag er himmelen full av skyer – og da er det slutt på den blå himmelen. Av en eller annen grunn føles dette mye rarere enn årstidene hjemme i Norge. Der er det riktignok sommer, høst, vinter eller vår – men når det er vinter kan det være rolig, det kan være vind, det kan regne, det kan snø, det kan sludde, det kan være sol, mildt eller sprengkaldt, eller blå himmel, sprengkaldt – ja, dere skjønner poenget. Her er det ingen variasjoner. I tørketida er det sol og blå himmel – i regntida regner det ikke nødvendigvis hele tiden, men det er i hvert fall slutt på den blå himmelen. Dersom nå det gav noen mening.
Ps: jeg har faktisk begynt å sove med dyne igjen nå. Dyne er virkelig en god og myk ting!
posted by Anette at 14:25
0 Comments:
Post a Comment
<< Home