Agurktid

Endelig, ENDELIG, finnes det agurker i Ngaoundéré igjen! Lørdag ettermiddag var jeg på shoppings i byen. Og der lå de; små, grønne og utrooolig fristende. Enkelte ting er man ikke klar over at man er omtrent avhengig av før man ikke har kunnet spist det på fem måneder! Jeg klarte knapt å vente med å spise dem før jeg hadde kloret dem (som vi gjør med frukt og grønnsaker her nede). Etter å ha satt til livs en halv agurk stående ved kjøkkenbenken, åpnet jeg høytidelig en leverposteiboks og nøt en helt fantastisk kveldsmat. Agurk, altså. Fantastisk!

Jeg kjøpte tre. Bildet tatt søndag ettermiddag. I løpet av et døgn har jeg mao spist over en hel agurk.

Når jeg først er inne på temaet agurker, kan jeg jo informere om at jeg aldri helt har tenkt over betegnelsen slangeagurk før jeg kom hit til Ngaoundéré. Som dere ser på bildet, kan så absolutt ikke kamerunesiske agurker kalles for slangeagurker! De er små og butte, minner nesten litt om squash. Men så lenge de smaker (tydeligvis helt fantastisk) godt, spiller jo det liten trille.