Hipp, hipp, hurra!

Min første 17. mai-feiring utenlands nærmer seg slutten, og jeg er nøyaktig så sliten som jeg alltid var etter en lang nasjonaldag på Haua i gode, gamle dager. Kvelden i går ble tilbrakt hos Annbjørg, der kakebaking, marsipanlaging og potetsalatlaging sto på programmet. Var i seng klokka halv ett, så da klokka i dag tidlig ringte klokka seks var vel ikke ønsket om å stå opp svært stort.

Kubbespillet som gutta hadde laget i sløyden ble brukt i dag!

Strengt tatt har jeg knapt følt jeg har vært utenfor Norges grenser i dag, den norske nasjonalfølelsen er merkelig sterk blant nordmenn så langt unna hjemlandet sitt! Dagen har inneholdt akkurat hva en nasjonaldag bør inneholde. Pynting tidlig om morgenen, flaggheising, 17. mai-tog, fellesfrokost, leker med barna, grilling, is-spising – og kaker og kaffe om ettermiddagen med masse gjester.

Vi er 11 nordmenn her nå, og vi gikk alle sammen i tog rundt på stasjonen. Vi sang for visepresidenten i kirka, de amerikanske misjonærene – og da vi nærmet oss våre respektive hus måtte vi springe i forveien og stille oss på trappa sånn at toget kunne hilse på hvert enkelt hus det bor nordmenn i også.

Vi har vært heldige med været også. Det var skinnende sol da vi lekte og grillet om formiddagen, og etter en liten regnbøye i ett-to tida ble været igjen bra til ettermiddagen. Til kaffen hadde vi invitert de amerikanske misjonærene, samt kamerunesere som har oppholdt seg i Norge over lengre periode. (Deriblant fire tidligere Hald-studenter) De to norske elevene (Einar og Gregor) imponerte stort med å kunne 17. mai-historien og så godt som samtlige 17. mai-sanger utenat!