Språkforvirring i klubben

Einar og Gregor (de to norske guttene), tre amerikanske barn og en finsk gutt utgjør ”de hvite barna” på misjonsstasjonen i Ngaoundéré, og hver tirsdag samles vi til leking, håndarbeid/verksted og speideraktiviteter. Dette er jo ting jeg har drevet en del på med tidligere, men utfordringene ligger på et helt annet plan enn hva det gjorde i Sokndal I KFUK. Utfordringen i klubben vår går på det rent språklige, bokstavlig talt. De amerikanske og de norske barna prater bra fransk, men det gjør ikke den finske gutten…så alt må foregå på engelsk og norsk. De norske og de amerikanske barna prater bare fransk med hverandre – for det er jo den eneste måten de kan kommunisere på. Og Einar og Gregor kan ikke snakke engelsk med Santo. Spencer, den eldste av de amerikanske barna morer seg dessuten ofte med å slenge ut fraser på fulani. Språkvirvaret blir småkrevende når 6 barn snakker samtidig til meg på noe som i kampens hete føles som hvert sitt språk. Så innimellom glemmer jeg meg og prater fransk til alle sammen før det plutselig går opp for meg at nå skjønner ikke stakkars Santo bæret. Og ble dette for mange språk og for mye å holde styr på til at det var mulig å skjønne noe av det – så kan dere trøste dere med at det gjør altså stort sett ikke vi heller.