"The fishfinger-place"

Min internetttålmodighet er ikke svært stor. Og de tre siste ukene har internett vært laaangt under gjennomsnittlig dårlig her på stasjonen. Jeg har knapt klart å laste opp en side, langt mindre den store og tunge blogger.com. Og så gir jeg meg altså fort. Gidder ikke sitte mange timer og prøve hver gang, gidder ikke å prøve mange ganger til dagen…

I forrige uke var vi på jentetur til ”the fishfinger-place”. Debbie og Kathy (min tidligere nevnte amerikanske venninne som jobber på sykehuset, og læreren til de amerikanske barna) har snakket om dette spisestedet i mange måneder, og endelig fikk vi kommet oss av gårde - Astrid Katrine, Kari Helene, Stine, Debbie, Kathy og meg. Jeg så egentlig for meg et svært så fancy og fjongt sted med hippe, unge kamerunere som visste å verdsette spennende og nyskapende mat. Men ting er jo aldri som man tror det skal være, og denne gangen var ”restauranten” et forholdsvis sjabby privathjem som fungerte som restaurant om kvelden. ”Kjøkkenet” var ute på gata, og resten av huset var fullt bord og sofaer. Selve fisken lå fersk i ei bøtte, vi valgte ut den vi ville ha – og en halvtimes tid seinere kom den, ferdiggrillet og hel, på en tallerken sammen med plaintaines (søte stekebananer), majones og en sterk kryddersaus. Man spiser naturligvis med fingrene, og derav det amerikanske kallenavnet.

Det var fantastisk nydelig!! Krydderet på fisken var rett og slett noe av det beste jeg har smakt! Maria og Elisabeth, mor og far: hit skal vi når dere kommer på besøk!!!