Ca pique!

For drøye to uker siden kom de tre ungdommene fra Hald Internasjonale Senter hit. Astrid Katrine, Kari Helene og Tor Marius skal være her i seks måneder, og jobbe litt på sykehuset (Kari Helene er sykepleier), litt på et kvinnesenter i byen, med KRIK-arbeid på universitetet og forhåpentligvis med litt annet også. De to jentene bor sammen med meg, mens Tor Marius har flyttet inn hos Einar. Det er kjekt med litt liv i huset! Fint å ha noen å spise med, å slappe av med - og å ha noen jenter å shoppe stoff og gå til skredderen med!

Det er dessuten kjekt å ikke være alene med termittangrep og andre uhumskheter!! Akkurat nå i overgangen mellom tørketid og regntid kryr det av allslags ekle kryp. Når noen av oss observerer et insekt - krypende, hoppende eller flyvende – hyler vi på riktig jentevis…og så må vi le litt av oss selv etterpå. Men det er ikke særlig morsomt å ha en stor, svart, tjukk gresshoppe på skulderen - eller flere av dem hoppende rundt i mørket når man ser film!



Termittmaurene sliter vi ennå med – men ved å spraye gift hver kveld klarer vi å holde dem sånn noenlunde i sjakk inne i huset. Jeg kan for øvrig knapt huske hvordan det lukta her tidligere – nå lever vi i konstant giftdunst. Siden termittmaurene for første gang kom inn i mitt hus, har vi brukt ikke mindre enn fem bokser gift…

Men svineriet har nå begynt å krype fram ute! Om kveldene er de nederste ti-tjue cm av husveggene svarte av termittmaur, og vaktene har til og med begynt å informere oss om angrepene. ”Ca pique”, sier de. Med andre ord: de stikker, biter, gjør skade… (korrekt meg om jeg tar feil) Ikke så svært trivelig å ha i hus! Charles, den ene vakten, var søndag på markedet for oss for å kjøpe et enda mer effektivt middel mot disse krekene. Nå er det hvitt pulver i hele huset (både innvendig og utvendig), så får vi se hva som skjer. Skjønner meg ikke helt på det, men poenget må jo være å få drept alle eggene og de mengdene som ligger under jorda/under huset – og ikke bare de som kommer opp?! Vel og bra å drepe dem vi ser, men når det stadig, etter tre uker, fremdeles kommer nye, må det jo bety at det virkelig kryr av dem et sted! Æsj, æsj, æsj. Jeg er så lei…!