The Mission

Lørdag kveld fant Einar og jeg ut at vi skulle koble av fra sammensuriet av nesten-fransk og norsk som vi omgir oss med, og stikke ned på det gamle, norske internatet for å se en film og være litt vestlige. Valget falt naturlig nok på åttitallsklassikeren ”The Mission” med Jeremy Irons og Robert De Niro i hovedrollene. Vi tenkte at to uker som nesten-misjonærer på et misjonsfelt i Kamerun ga oss tilstrekkelig med bakgrunn for endelig å kunne skjønne de dypere strukturene som ligger til grunn for filmen, og gav oss grunnlag for å sammenligne dagens misjonærliv med Jeremy Irons.

Hva vi så lærte? Vel, det var vanskelig å drive misjon på 1700-tallet. Eksempelvis: å komme seg til misjonsfeltet er bare barnemat i dag. 15 timers biltur er småtteri mot mange dagers kryssing av jungelen og kryping opp en foss. Kultursjokket var dessuten større tidligere, for de innfødte danset rundt omkring iført ingenting annet enn et lendeklede. Har enda til gode å se noen kamerunesere danse halvnakne rundt oss. Til sist hjelper det på roen og freden i samfunnet at a) Ngaoundéré faktisk er i Kamerun (og ikke må kjempes om av koloniherrer), og b) at det ikke er noen potensielle slavehandlere i området.