Ut-av-Ngaoundéré-opplevelse

Etter to uker i Kamerun var det endelig på tide å se noe annet enn misjonsstasjonen og le petit marche (markedet). Kjenner jeg har vært litt rastløs disse siste dagene, og har hatt behov for å gjøre noe litt annet enn å bare bevege meg fra leiligheten og ned til den norske skolen hvor vi har franskundervisning. Anledningen bød seg i dag!

Finn Ove har fått i oppdrag å være veileder for en ny ”prestelærling” i Nom Kaudi, en landsby en times kjøretur nordøst for Ngaoundéré. Nanoa skal jobbe ett år som prest i en landsbykirke før han kan bli ordinert, og vi kom for å bivåne innvielsen av ham. Området hvor kirken hans ligger er dominert av islam, og å drive en kristen kirke kan være tøft. Nanaoa vært muslim selv, så vi håper og tror at han kan kunne formidle evangeliet på en måte som når inn til muslimene.

Gudstjenesten foregikk på fulani og fransk, så det var noe begrensa hva jeg fikk med meg. Men det var artig uansett – med sang og presentasjon - og høytidelig og fint da familien til presten kom fram, og Finn Ove ba for dem. Etter gudstjenesten fikk vi omvisning i den nye presteboligen. Må si at prestegården i Eikedal er et litt annet syn! Her var det heller dårlig møblert; alt familien hadde var et skap og ei enkeltseng. Ikke mye fordelt på tre rom og fem personer! Månedslønnen til en prest ligger på 500-600 NOK, og i fjor hadde kirken bare hatt råd til å gi lønning åtte av årets tolv måneder. Da sier det seg selv at stoler og vindusglass ikke kan bli prioritert i en familie med tre små barn.

Trenger noen et ekstra bønneemne for uken, kan jeg jo oppfordre til å Nanaoa, Atta og deres tre sønner i tankene.